Tromsøkonferansen 2021
Hvert år arrangerer Forbundet KYSTEN tradisjonsbåtkonferanse. I år foregikk den på Universitetsmuseet til UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og i samarbeid med UiT. Programmet var smekkfullt med spennende foredrag, paneldebatter, filmvisning og innspill fra publikum.
Onsdag 20. oktober åpnet konferansen v/ Lena Aarekol, museumsdirektør ved UiT og Per Hillesund, generalsekretær i Forbundet KYSTEN. Deretter fortalte Tore Friis-Olsen, seniorrådgiver i Forbundet KYSTEN, om strategi for vern av små og åpne båter, hvordan Forbundet KYSTEN arbeider med en slik strategi, og hvorfor den er nødvendig. Erik Småland, fagdirektør hos Riksantikvaren, fylte på med verdifulle perspektiver fra sitt hold om hvordan de arbeider med en verneplan for små og åpne båter, som Forbundet KYSTEN leverte et forslag til i 2020, på oppdrag fra Riksantikvaren.
Videre handlet det om det nordiske samarbeidets relevans for arbeid med vern og videreføring av immateriell kulturarv, dette ved Ole Jacob Furset, seksjonsleder for kulturarv og museum i Kulturrådet. I 2020 overleverte Kulturdepartementet en søknad om innskriving av nordisk klinkbåttradisjon på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv til UNESCO, på vegne av alle de nordiske landene, folkegruppene og selvstyrte områdene som har en klinkbåttradisjon. Dette kan du lese mer om her.
Noe som anses som viktig for å kunne bevare og videreføre kunnskapen om tradisjonsbåter og teknikkene knyttet til dem, er å gjøre tradisjonsbåter til et universitetsfag. På UiT er arbeidet allerede i gang, noe konferansedeltakerne fikk et innblikk i av Anita Maurstad (professor og visedirektør, UMAK, UiT), Terje Planke (professor, Universitetet i Sørøst-Norge) og Kjell Magne Mæhlen (førsteamanuensis, UMAK, UiT). Eivind Falk, instituttleder ved Norsk Håndverkinstitutt, supplerte med et foredrag om vern av tradisjonelt håndverk med vekt på båt, og fortalte også om hva UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven sier, om håndverkspedagogikk og om Norsk Håndverkinstitutt sin stipendiatordning for håndverkere - hvorav én stipendiat jobber med båtbygging.
Etter en matpause var det klart for siste del av konferansedag én. Kjærsti Gangsø, daglig leder i Studieforbundet Kultur og Tradisjon fortalte om de lokale kystlagene som kunnskapsprodusenter og formidlere. Lars Børge Myklevold, seniorrådgiver i Sametinget, fortalte om sametingets arbeid med å etablere et samisk fartøyvern. Norsk Maritimt Museum var representert ved Camilla Nordeng (objektkonservator) og Heidi Thöni Sletten (formidlingsansvarlig). Dagens avsluttende foredrag handlet om plastbåtens historie fra 1950 - 1970, som vi fikk høre om av Jan Egil Hansen, konservator ved Vest-Agder-museet.
Dag to startet med et spennende foredrag v/ Gunnar Eldjarn, som er båtbygger ved UiT, om vern og bevaring av kunnskapen om tradisjonsbåtbygging fra nettopp et båtbyggerperspektiv, som er essensielt dersom båtbygging skal lykkes som et akademisk fag slik vi ønsker. Deretter inntok Terje Planke talerstolen enda en gang, denne gangen for å fortelle om sikkerhet, regelverk og veiledning knyttet til bruk av åpne tradisjonsbåter - et regelverk som er noe uklart. Etter en kaffepause fikk vi med oss Olve Utne (seniorrådgiver, Norsk Lokalhistorisk Institutt, Nasjonalbiblioteket) via Zoom, som fortalte om tradisjonsbåtregistret på Lokalhistoriewiki og dette registrets styrker og svakheter, samt hva som må til for å gjøre registret mest mulig informativt og utfyllende.
Etter hvert fikk Viken fylkeskommune ordet v/ Alexander Ytteborg, fartøyvernkonsulent, som fortalte om paradigmeskiftet i fartøyvernet. Dagens første bolk ble avsluttet med ivrig paneldebatt. Etter lunsj ble Forbundet KYSTENs egen film om båtbyggere, Båtbyggerne, vist. Konferansen ble avsluttet med diskusjon, oppsummering og innspill til arbeidet med en strategi for vern av små og åpne båter.
Vi vil takke alle som kom for deltakelsen, foredragsholderne for spennende og engasjerende foredrag, og UiT for samarbeidet. Vi håper å snart kunne samles på konferanse igjen!
