Unike Utsira

I uminnelige tider har folk på denne flate øya midt i havgapet levd av fiske. Men den store fiskeflåten har forsvunnet, og fiskernes kompetanse er i ferd med å gå i glemmeboka. Kystlaget er ett av innbyggernes svar på hvordan kystkulturen kan tas vare på i ei ny tid.

Artikkelen er hentet fra tidskriftet KYSTEN nr. 4 2018. Tekst og foto: Bente Foldvik

Vi er på vei til en kommune der en tredjedel av innbyggerne er medlem av Forbundet KYSTEN. Det er riktignok landets minste kommune med 208 innbyggere, men så flott at 66 har funnet en plass i det lokale kystlaget! Vi har en avtale om å møtes på Konjakken.

I Haugesund går vi om bord i MS «Utsira» og legger ut på det åpne havet idet vinden øker i styrke. Det er meldt storm i kveld og natt og fint vær i morgen. På en plakat om bord kan vi lese at Utsira er på Miljøverndepartementets liste over verneverdige kulturlandskap. Øya ligger 18 kilometer vest av Karmøy og er en av Norges flotteste fuglelokaliteter, så langt er det observert over 326 ulike arter under vår- og høsttrekket. Fyrstasjonen ble bygd i 1844, helt siden 1873 har Meteorologisk institutt foretatt kontinuerlige værobservasjoner på stedet. Det første kvinnedominerte kommunestyret i Norge regjerte på Utsira i perioden 1926 til 1928, med Aasa Helgesen som ordfører.

Øya ligger midt i matfatet, folk her ute har levd av og for fisk i århundrer. Kvinnene styrte småbrukene, mens mennene var i båtene, som så mange andre steder. Inntil nokså nylig. Etter 70 minutter klapper vi til kai i Nordevågen. Kystlagets leder Tove Grimsby møter oss og kjører de ti minuttene det tar å komme til den andre enden av øya, Sørevågen. Vi får ei seng i Sildaloftet og skaffer oss raskt overblikk over det viktigste – Konjakken, butikken og Mikael Klovnings komplette naust med alt inventar.

- Det er fin utsikt fra loshytta, hvis du får tid i morgen. Vi har utsatt strandryddingen, det blåser for mye. Sees seinere, sier hun. Grimsby tilbyr overnatting både på Sildaloftet og Utsira fyrstasjon. Turisme har blitt en ny næring i dette helt spesielle kulturlandskapet. Her har det ikke vært noen brutale bøller på ferde, det som er nytt glir fint inn i det som var fra før. Forsiktig fornyelse og fin gatekunst vitner om et sted der man er opptatt av å ta vare på kulturen, men samtidig ønsker å finne en ny plass i samtida. Vi stikker innom butikken der de har en kafékrok og kjøper komlemiddag, dagens rett.

Konjakken er ei lita bu i hjørnet av havna. Den er full av kystlagsfolk denne vindfulle ettermiddagen. Praten går høylytt, her løses det meste. Kystlaget ble etablert i 2012 og har altså nå 66 medlemmer.

- Vi har både idrettslag, korps og velforeninger, men vi manglet et kystlag, og følte at det hører hjemme her ute. I et kystlag er det plass til alle, vårt eldste medlem er 92 år, det yngste null. Dette har vært et viktig fiskerisamfunn, de som lever nå må bringe den kunnskapen videre. Plutselig er historien vekke, hvis ikke vi får formidlet den videre. De gamle sitter inne med masse kunnskap som det er viktig at de yngre får ta del i, mener Tove Grimsby.

- Vi merker en sårhet over at ingenting er som det var, sier Marit Eide Klovning.

Hun mener at fiskeryrket i den store sammenhengen har blitt nedvurdert i årtier, til tross for all den kompetanse de måtte ha om fartøy, farvann, fisk og redskaper. Utsira har hatt en svær fiskeflåte og omfattende fiskerivirksomhet, godt dokumentert i en film Kystlaget Utsira tok initiativ til. Filmen gir et overblikk over fiskeriene på Utsira fra tidlig på 1800-tallet til siste del av 1900-tallet, og de mange båtene som var med. De har fisket sild og makrell, sei og makrellstørje, torsk og lyr, de har fanget håkjerring, brugder og hval, og ikke minst hummer. Etter hvert ble det vanlig med foto- og filmutstyr blant fiskerne, klipp som nå er samlet og med i filmen. Selv om kvaliteten ikke holder NRK-standard, gir filmsnuttene et godt innblikk i livet på havet. Og det er særlig viktige dokumenter nå når fiskeflåten har forsvunnet.

Som følge av en villet utvikling i nasjonal sammenheng, dabbet fiskeriene her av i midten av 1980-årene. Fiskerne fikk kondemneringstilskudd, mesteparten av Utsiras flotte fiskeflåte ligger nå på bunnen av Nedstrandsfjorden, noen båter ble solgt. Den siste store, moderne fiskebåten forsvant fra øya for et par år siden. Jordlappene er heller ikke lønnsomme i dagens målestokk.

- Fortida var ikke noen spøk. De gamle visste hvor hardt det var, og ville at ungene skulle bli noe annet, minner Grimsby om.

Utsira har hatt tøffe tider, men er kanskje på vei til noe bedre? Nå er kommunen den største arbeidsplassen. Alle her er opptatt av å forbli i en egen kommune, slik de har vært siden 1924.

- Vi kjemper for vår egen sak, jeg tror det er derfor vi klarer oss så godt, tross alt, mener Eide Klovning. Datteren hennes er for øvrig nåtidas ordfører, Marte Eide Klovning. Det er ikke så stor avstand mellom folk når man bor på ei øy med et par hundre innbyggere. Her kan man stole så mye på hverandre at alle har nøkkel til svømmehallen.

- Vi har blitt litt interessante, på mange vis. Vi får mye goodwill, det er et skifte i hvordan omverdenen ser på oss, sier Eide Klovning.

Dagens arbeidsliv innebærer også at man kan arbeide en helt annen plass enn der man bor. Folk som jobber på plattform, på større fiskebåter eller er sjøfolk kan drive villsaulag når de er hjemme. På den måten vedlikeholdes kulturlandskapet. 500 sauer sørger for at øya ikke gror igjen. Det er også noen mindre fiskebåter i drift som sørger for at man kan kjøpe fersk sjøkreps på butikken.

- Vi har åtte som er registrert i fiskermanntallet, sier Vibeke Thomassen. De fleste på større fartøyer. Hun er sjøl tidligere fisker, nå reserveskipper om bord på M/S «Røværfjord», og kan alt, ifølge kystlagsmedlemmene. Mangesysleri er en fordel i utkanter.

Kystlagets aktiviteter
Kystlaget har blitt ett av Utsiras mange svar på hvordan man skal kunne ta vare på kystkulturen i en ny og mer lettvint tid med mindre risiko og høyere levestandard. Konjakken har blitt et viktig møtested, særlig for de eldre, mange av dem tidligere fiskere. Her kan de følge med på det som skjer i havna. Særlig under hummerfisket om høsten er det stor aktivitet her, de fleste innbyggere på Utsira er med på det.

- Det er mange av oss som er med på mange ting. Vi prøver å holde aktiviteten i kystlaget på et sånt nivå at vi ikke blir leie, sier Grimsby.

I år er de ett av fem kystlag som arrangerer Forbundet KYSTENs landsstevne i Haugesund. De deltar under Siradagene, Utsiras festhelg som vanligvis er i pinsen, de arrangerer en kystkulturdag i september, de holder matkurs og de er opptatt av å rydde strendene.

- Vi har to strandryddedager i året. Siden været er så skiftende, så tar vi det på sparket. Det har blitt litt mindre plast, men det er fortsatt veldig mye som reker i land, sier Grimsby.

- Særlig utenfor allfarvei, i små viker og våger. Vi finner plastflasker fra Storbritannia og melkekartonger fra Orknøyene, Q-tips og isopor. All denne plasten kommer fra havet, sier Eide Klovning. Hun liker å gå tur utenom oppmerka løyper, men forskrekkes over alt søppelet. Kystlaget rydder ei vik av gangen og håper problemet blir mindre etter hvert.

En hyggeligere aktivitet er det å ro. Kystlagets robåt har fått plass på ei flytebrygge et par minutters gange unna.

- Nå satser vi på aktiviteter for barn. Da vi var små, var vi i fjæra for oss sjøl hele tida, uten at noen visste hvor vi var. Dagens barn er under større kontroll og reker ikke like mye som vi gjorde. Men de syns det er morsomt å ro. Vi har en robåt vi bruker i godt vær, forteller Grimsby.

- Hvorfor heter denne bua Konjakken?

- Den var først en blomsterbod på Randaberg. Så kom den hit og fungerte som venterom for ferga før vi overtok. Det er kommunen som eier den, og vi driver den. Kanskje noen betalte med konjakk? Eller at de drakk konjakk da handelen var avsluttet?

Diskusjonen går, ingen vet helt sikkert, men det er jo et artig navn. Alle her vet akkurat hvilken bu det er snakk om når Konjakken nevnes. Så da er det bare å møte opp.

- Hvis det skal skje noe, må vi gjøre det sjøl, sier kystlagets leder Tove Grimsby.

Fakta om Kystlaget Utsira

Stiftet i 2012 og har 66 medlemmer

Har fått laget en film kalt «Fiskaren og båtar frå Utsira»

Driver bua Konjakken sentralt i havna i Sørevågen

Satser på barn og robåtbruk, arrangerer matkurs

Er med på det meste av arrangementer i lokalsamfunnet

Rydder plast to ganger i året