Prosjektbeskrivelse; Kartlegging av klinkbåttradisjoner med umiddelbart behov for vern

Dette er en prosjektbeskrivelse som tar utgangspunkt i antagelsen om at deler av de nordiske klinkbåttradisjonene er truet og at det derfor er behov for strakstiltak med tildeling av relevante ressurser og virkemidler for et forsvarlig vern (Jf. Charter for vern av nordiske klinkbåttradisjoner, artikkel 14).

Mål

Vi skal, gjennom en kartlegging, fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for å finne ut av hvilke båttradisjoner som er truet. Denne oversikten skal danne grunnlaget for tildeling av relevante ressurser og virkemidler for vern og forvaltning. Kartleggingen omfatter klinkbåttradisjoner med tilhørende relevante båtbyggerhåndverk og andre håndverkstradisjoner som seilmaking og repslageri, samt kunnskap om bruk.

Overordnet avgrensning

Vi mener at det står veldig dårlig til for enkelte av de nordiske båttradisjonene. Vi bruker betegnelsen at de er truet, og vi mener at for disse båttradisjonene foreligger et umiddelbart behov for vern (Jf. UNESCO konvensjon for vern av den immaterielle kulturarven, artikkel 17).

Om truede båttradisjoner heter det i UNESCO-klinkbåtinskripsjonen følgende: «An important priority is the reinforcement of the building of traditional clinker boats in Sweden, Iceland, the Faroe Islands and among the Sami and the Kven. Reinforcement of knowledge and skills, and of their transmission, is requested in the first place among the Sami and Kven since there are only a few practicing boat builders left among these groups, in particular on Finnish and Swedish territory (3.b, period 1, Nordic clinker boat traditions, inscription, UNESCO, 16.COM 8.b, item 3.b, i).

Det kan også være at andre båttradisjoner enn de som er tatt med i UNESCO-inskripsjonen er helt eller delvis truet. Kartleggingen må legges opp slik at slik også dette undersøkes. Vi ønsker å gjennomføre kartleggingen i løpet av høsten 2024.

Kartleggingen skal gjennomføres for å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag som skal oppfylle ovenfor skrevne mål.

Vi ønsker i første omgang å avgrense dette prosjektet til å omhandle klinkbåttradisjoner i Norge. I neste omgang vil det være aktuelt å utføre et kartleggingsprosjekt for klinkbåttradisjonene i samtlige nordiske land. Dette prosjektet kan da også betraktes som et pilot- eller forprosjekt.

Kriterier

Vi vil legge UNESCOs kriterier for innskriving på listen over immateriell kulturarv med umiddelbart behov for vern (Jf. artikkel 17, UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven) til grunn for undersøkelsen om hvilke klinkbåttradisjoner som er truet.

UNESCO har fastsatt følgende kriterier for innskriving på listen over immateriell kulturarv med umiddelbart behov for vern (egen oversettelse):

I nominasjonsfilene må statsparten(e) som nominerer, påvise at et element som foreslås for innskriving på listen over immateriell kulturarv med umiddelbart behov for vern oppfyller alle følgende kriterier:

U.1

At elementet utgjør en immateriell kulturarv slik det er definert i artikkel 2 i konvensjonen

U.2

(a) At elementet har et umiddelbart behov for vern fordi dets levedyktighet er truet til tross for innsatsen fra samfunnet, grupper, om nødvendig enkeltpersoner og berørte stat(er); eller

(b) At elementet har et presserende behov for vern fordi det står overfor alvorlige trusler som følge av at det ikke kan forventes å overleve uten umiddelbart vern.

U.3

At det er utarbeidet en verneplan som kan gjøre det mulig for samfunnet, grupper eller eventuelt berørte enkeltpersoner å fortsette utøvelsen og overføringen av elementet.

U.4

At elementet er nominert med bredest mulig deltakelse fra samfunnet, grupper eller eventuelt berørte enkeltpersoner, og med deres frivillige og informerte samtykke.

U.5

At elementet finnes i en fortegnelse over immateriell kulturarv som finnes på territoriet/territoriene til statsparten(e) som nominerer elementet, slik det er definert i artikkel 11 og 12 i konvensjonen.

U.6

I tilfeller av veldig hast må den/de berørte statspart(er) ha blitt behørig konsultert når det gjelder oppføring av elementet i samsvar med artikkel 17.avsnitt 3 i konvensjonen.

Aktuelle kriterier for analyse av kartleggingsmaterialet

Det materialet som skal samles inn gjennom kartleggingen skal analyseres på bakgrunn av følgende av de ovenstående kriteriene: U.2 (a) og (b) og U.3. Sistnevnte kriterium omhandler verneplan. Et forslag til en slik er utarbeidet av Forbundet KYSTEN på oppdrag fra Riksantikvaren i Norge og omfatter små og åpne båter herunder klinkbåttradisjoner. Det vises til denne i kapitlet Safeguarding measures, kap. 3 (i og ii) inskripsjonsteksten.

Kriteriene U.1, U.4 og U.5 er også blant kriteriene for listeføring på UNESCOs representative liste noe som betyr at båttradisjonene aktuelle for denne kartleggingen allerede er godkjent.

Nærmere avgrensning

Prosjektet avgrenses til å kartlegge hvilke båttradisjoner med tilhørende relevante båtbyggerhåndverk og andre håndverkstradisjoner som kan være truet - jf. ovenstående kriterier. Det er en premiss for denne kartleggingen at det eksisterer båtbyggere og båtbrukere som er knyttet til den aktuelle klinkbåttradisjonen. Dersom slike ikke finnes anses tradisjonen for utdødd. Om det ikke finnes båtbyggere, anses tradisjonen imdlertid ikke som utdødd om det kan dokumenteres kontinuerlig bruk.

Vi skal i denne omgangen ikke ta for oss forslag om vernetiltak, tildeling av ressurser og virkemidler. Det skal vi gjøre i neste omgang, for eksempel ved å utarbeide en verneplan (Jf. charter for vern av nordiske klinkbåttradisjoner, artikkel 12, 15 og 16).

Dette er hva vi antar er dagens situasjon

Gjennom vårt arbeide med oppfølging av UNESCO-inskripsjonen og samarbeid med sentrale båtbyggere og brukere de siste årene er det antatt at det er få båtbyggere igjen som kan bygge i tradisjon. Vi pleier å anslå at det dreier seg om et sted mellom ti og tyve båtbyggere. Noen få av disse tar inn lærlinger, men generelt er situasjonen den at snittalderen i denne gruppen er høy og det at det i liten grad kommer nye båtbyggere til for å opprettholde kunnskapen og aktivitetsnivået på et forsvarlig nivå.

I tillegg til tradisjonsbærerne finner vi en del som har tatt fagbrev i trebåtbygging (eller de har lært seg håndverket helt eller delvis utenfor det formelle skolesystemet) hvor noen av disse arbeider på oppdrag når etablerte båtbyggere behøver ekstra hjelp i en periode. Som for eksempel med byggingen av Vikingskipet Harald Hårfagre som ble ledet av Gunnar Eldjarn. Totalt 15 båtbyggere var innom dette prosjektet.

Et annet eksempel er breddegaven fra Sparebankstiftelsen DNB til prosjektet Tradisjonsbåt – bygging og bruk som over noen år bevilget rundt 20 millioner kroner til prosjekter kanalisert gjennom Forbundet KYSTEN. Midler som har gitt en rekke oppdrag til tradisjonsbåtbyggere og utvikling av brukermiljøer.

Disse prosjektene har fungert som en «boost» i tradisjonsbåtmiljøene, men er av type «ad hoc», er kortvarige og representerer ingen løsninger på lang sikt.

Gjennomføring

Tidsplan: August – november 2024.

Fremdriftsplan med milepæler:

Milepæl 1 Utarbeide kartleggingsmetode og spørreskjema: Ultimo juli

Milepæl 2 Gjennomføre kartleggingen: August– oktober

Milepæl 3 Analyse av kartleggingsmateriale: November

Milepæl 4 Fremleggelse av rapport: Desember

Kartleggingsmetode

Kartleggingen skal gjennomføres ved utsendelse av elektronisk spørreskjema som et antall tradisjonsbåtbyggere og brukermiljøer inviteres til å svare på. Spørreskjema er vedlagt denne prosjektbeskrivelsen.

Organisering

Styringsgruppen for prosjektet består av Kjell Magne Mælen, Tove A. Hjellnes og Tore Friis-Olsen. Sistnevnte er prosjektleder. Styringsgruppen knytter til seg fagpersoner og miljøer ved behov.

Link til spørreskjemaet

For mer informasjon, kontakt:

Tore Friis-Olsen, Forbundet KYSTEN, tlf. 922 04 874 eller e-post: tore@kysten.no