Ny kulturmiljølov

Klima- og miljødepartementet har nedsatt et utvalg som skal revidere Kulturminneloven, som skal få navnet Kulturmiljøloven. Utvalgets arbeid skal være ferdig i 2025, og loven kommer da på høring. I forbindelse med dette har generalsekretær i Forbundet KYSTEN, Per Hillesund, vært på to innspillsmøter med utvalget.

Forbundet KYSTEN mener at de største utfordringene ved dagens kulturminnelov er at den er svært gjenstandsfokusert og at den dermed ikke har tatt innover seg endringene av synet på kulturvern. «Vern gjennom bruk» har blitt den dominerende måten å tenke kulturvern på og dette fordrer mer fokus på hvordan man bruker og vedlikeholder objektet framfor selve objektet. Utfordringen i lovarbeidet blir å finne metoder for å verne om håndverkstradisjoner og -metoder som er en uløselig del av kulturminnet i et brukerperspektiv. I dagens kulturminnelov mangler den immaterielle kulturarven et vern. UNESCO pålegger statene som har ratifisert UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven å verne om disse på deres territorium. Dette bør avspeiles i den nye kulturmiljøloven.

Det skjer et paradigmeskifte innen kulturmiljøfeltet der blant annet Faro-konvensjonen sier noe om lokalsamfunnets rett til selv å bestemme hva som er deres kulturarv. Det utfordrer den tidligere tankegangen om at myndighetene enerådende skal definere hva som skal tas vare på for fremtiden. Håndverkstradisjoner og immateriell kulturarv har fått en bredere plass innen feltet og man ser viktigheten av å ta vare på disse. Et fredet objekt har ingen verdi i seg selv hvis man ikke kan sette det inn i en sammenheng.

Forbundet KYSTEN synes det er bra at navnet på loven blir endret til kulturmiljøloven og at man dermed følger begrepsendringen som kulturmiljømeldingen legger opp til. Dette gjør at den nye loven vil favne bredere enn bare de fysiske kulturminnene, og at man blir mer opptatte av sammenhenger i helhetlige kulturmiljøer. Det er imidlertid viktig at man i forbindelse med lovarbeidet får en gjennomgang begrepsdefinisjonene knyttet til kulturmiljøloven, som hva som ligger i begrepet "kulturmiljø" i motsetning til "kulturminner".

Under paragraf 2. Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner, står det i siste avsnitt:
Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene. Her mener Forbundet KYSTEN at man godt kan legge til immateriell kulturarv som en verdi knyttet til kulturminner og kulturmiljøer. Aller helst bør immateriell kulturarv komme inn i loven som en selvstendig verdi som kan vernes.

Paragraf 4. Automatisk fredede kulturminner
Forbundet KYSTENs formål er å arbeide for å ta vare på kystkulturen, og dette innebærer å ta vare på bygninger i kystsonen. Under kap. 2, paragraf 4, står det at byggverk fra perioden 1537 - 1649 blir automatisk fredet. Forbundet KYSTEN stiller spørsmål ved disse årstallene og mener at det bør gis en annen tidshorisont for bygninger bygget av tre og i strandsonen. Ingen trebygninger i strandsonen vil oppnå automatisk fredning og svært få trebygninger vil bli beskyttet av loven slik den er i dag. Forbundet KYSTEN mener at alle trebygninger fra 1700-tallet er så verdifulle at de burde få automatisk fredning.

Nasjonale minoriteter
Kulturminneloven gir et spesielt vern av samiske kulturminner på bakgrunn av deres status som urbefolkning. Dette er bra, men det er også andre befolkningsgrupper med status som nasjonale minoriteter som har lang historie i Norge (kvener, romanifolket, skogfinner, jøder), og som ikke blir omtalt av kulturminneloven spesielt. Det bør utvalget se nærmere på, og se om det finnes muligheter for å gi disse en spesiell status i forhold til deres kulturminner. Disse kulturminnene og kulturmiljøene er like utsatte som samiske kulturminner og -miljøer.

Offentlig sektor
Offentlig sektor eier mange kulturminner som er underlagt en form for vern. Forbundet KYSTEN observerer at flere offentlige sektorer forsøker å kvitte seg med sine kulturminner eller lar dem forfalle. Kystverket har ansvar for over 80 fredede fyrstasjoner og har vedlikeholdsansvaret for dem. Vi ser at på noen utsatte fyrstasjoner blir vedlikeholdsansvaret oversett og etaten lar bygningene forfalle. I fartøyvernet ser vi eksempler på at offentlig sektor prøver å kvitte seg med sine kulturminner for å slippe det økonomiske ansvaret. For eksempel vil Forsvaret donere åtte av Marinens veteranskip til en stiftelse og søke om at de får vernestatus fra Riksantikvaren. På den måten slipper Forsvaret ansvar og økonomiske forpliktelser for sine kulturminner. I stedet legges ansvaret på de frivillige og Riksantikvarens post 74 på Statsbudsjettet der det ikke er nok midler til å bevare Forsvarets veteranskip. Den nye kulturmiljøloven trenger en helhetlig tenkning rundt det offentliges ansvar for sine kulturminner, fordi sektorene ikke klarer å ta ansvar for sine kulturminner på en god nok måte.

Fartøyvernet var en av oppgavene som ble delegert de nye fylkeskommunene etter regionsreformen i 2019. Erfaringene er så langt delte, men det som er viktig fremover er å få ansvarsfordelingen inn i kulturmiljøloven slik at det blir helt tydelig hvilke oppgaver som ligger hos de ulike offentlige nivåene.