MB Grønningen – en historisk fargeklatt på fjorden

Giggen Grønningen var opprinnelig eid av kunstneren, forfatteren og samfunnskritikeren Arnulf Øverland (1889 - 1968).

Takk til Vidar Sørbotten fra Blindleia Kystlag for denne flotte artikkelen.

Denne artikkelen skal ikke handle særlig om forfatteren, men om båten hans. Den ble bygget i Grimstad, på Vesøen Baadbyggeri. Båtbyggeriet ble nedlagt i 1990, revet i 1999 og har senere blitt til leiligheter i Vesøen Brygge. Jeg har hatt kontakt med barnebarn til båtbyggeren, Reidar Øvensen, og fått informasjon fra han. Torskeviga var navnet på stedet der båtbyggeriet ble etablert i 1914 og kom i drift 1915. Det ligger drøyt 1 km fra Grimstad sentrum – mot syd – mot Groosefjorden.

Giggen Grønningen
Arnulf Øverland, som gjerne ferierte på Sørlandskysten, kom en dag til båtbyggeriet med sine egne tegninger av en båt han ønsket å få bygget. Akkurat når dette skjedde har blitt litt av ei gåte. I Gøthe Gøthesens bok om motorbåter er Grønningen omtalt, og Gøthesen forteller at den ble bygget i 1931, trolig basert på en salgsannonse på 1970-tallet da båten var annonsert til salgs for kr. 30.000. Men Reidar Øvensen husker at hans far, Øivin Øvensen (1922-2005), fortalte om da han i 1937 var håndlanger og medhjelper til båtbyggeren, farfar, Karl Johan Øvensen (1890-1969), da Grønningen ble bygget. Dette kan imidlertid ikke stemme, for det er godt dokumentert at båten var i bruk i 1936. Reidar tror derfor at båten ble bygget i 1936. Datter til båteieren, Åsil Øverland, var ikke født da, men hun fortalte på Vervendagen i 2019 at båten ble bygget i 1934, men nå trekker hun det i tvil.

Grønningen er 25’ lang, klinkbygd og plattgattet, dvs. tverr bak. Den har rett forstevn, typisk for en gigg. Det er ikke blitt bygget mange av denne båttypen, og de som er bygget er gjerne mindre enn denne. Men en periode på 1920- og -30-tallet var typen populær øst i Agder. Tradisjonelt har giggen vært brukt som livbåt på større fartøy. Men Grønningen er bygget som lystbåt og er enestående i sitt slag. Mens en gigg har ribber innvending av bøyde lekter som står ganske tett har Grønningen innfelte spant, som på ei tilsvarende stor sjekte. Opphøyd kahytt og store bakker foran og bak er også ganske spesielt, kanskje inspirert fra England, som Gøthesen er inne på. Så selv om byggemåten er klassisk er Grønningen en sammensmeltning av flere båttyper som har inspirert Arnulf Øverland.

Hvorfra eller hvorfor navnet Grønningen?
Det spørsmålet har vi ikke funnet svar på. Det vi vet er at båten ble malt grønn med én gang den var bygd, visstnok til båtbyggerens forargelse. Og navnet skulle være Grønningen. Et episk eller estetisk valg? Eller minne om et sted ved navn Grønningen? Av dem er det jo flere på Sørlandskysten.

Øverland brukte båten mye på Sørlandet – strekningen fra Kragerø og vestover - allerede fra denne tida og framover mot 2. verdenskrig. Han hadde den også i Oslofjorden, på Nesodden, der han bodde da. Båten var koselig innredet med fillerye på dørken og blondegardiner i de små, runde vinduene. I en salgsannonse fortelles det også om bruk som flytende bokhandel. Båtbyggeren i Grimstad hadde vinterservice og vårpuss på båten de første åra.

Historien om Grønningen
Som passasjerer i båten skal det ha vært mange prominente gjester, bl.a. den russiske, politiske lederen Leo Trotskij, som var kommet i unåde hos Josef Stalin etter Vladimir Lenins død. Trotskij ble utvist fra Sovjetunionen i 1929. Etter opphold i Tyrkia og Frankrike fikk han asyl i Norge i 1935. I august 1936 ferierte han og kona Natalia på Sørlandet, invitert av Olav Scheflo, redaktør av avisa Sørlandet i Kristiansand.

I 1947 kjøpte Øverland hus på Bergsøya ved Humlesund, som han fikk lov å bygge om til sommerhus. Dette ble Grønningens nye hjemmehavn. Fra den gangen, og så lenge han levde, var båten å se i farvannet rundt Lillesand. Som medpassasjerer om bord var gjerne kona Margrete samt døtrene Åsil og Eli.

Båten pleide å være i vinteropplag på Gustav Dreessens slipp på Kokkenes, hvor den også ble vedlikeholdt og pusset opp for sommersesongen. Både hos Dreessen og hos Emil Olsen, som den gang leide Verven-bua, har de skrudd mye på motoren for å få den til å gå som den skal.

Hver eneste sommer på 1950 og -60tallet var båten og familien Øverland ofte å se på byfjorden i Lillesand. Med sin lange kjøl er ikke denne båten så enkel å manøvrere, og forfatteren med sitt temperament, ga tydelige ordre til kone og døtre om fortøyning og fendring når de hadde siktet seg inn på en ledig plass ved ei brygge. Havna var slett ikke så velregulert som nå. For byens folk var det underholdning å se hvordan sommergjestene balte med dette. Og Grønningen ble nok spesielt lett lagt merke til.

Familien Øverland solgte båten i 1972 til Cæsar Strøm, en av hyttenaboene, og den har siden da hatt følgende eiere: Georg Scheldrup, Harald Egner, Gudrun og Ånund Brottveit - alle fra Oslo, samt Arnulf Øverland galleri i Kristiansund (Arnulf Øverland er født i Kristiansund). Sistnevnte kjøpte båten billig i svært nedslitt forfatning i 2006. Deres planer var å restaurere giggen og bruke den i forbindelse med et hotell. I 2008 ble båten gjenstand for omfattende restaurering på Averøy av båtbygger Hogne Danielsen. Det er fortalt at prislappen var på over 400.000,-. Likevel ble ikke investeringen en suksess for eierne. Hotellet gikk konkurs, og båten var knytta til nevnte galleri uten et klart formål. Istedenfor å bruke den ble den satt på land og i hus, og der hadde den stått i nesten ti år da jeg var på leiting etter et bilde av båten. Jeg fant det på ‘nettet’, fotografert av en avis i Kristiansund. Slik kom jeg i kontakt med eierne og fikk kjennskap til historien. Det kom fram at de ikke hadde noen aktuelle planer for båten. Samtaler og sonderinger fram og tilbake med Verven kystkultursenter og Blindleia kystlag førte til at vi fikk båten tilbake til Lillesand. Høsten 2018 fikk Verven kystkultursenter i kjøpt båten.

Motoren som står i båten nå er av nyere dato, en 10-15 hk. 2 syl. Marna med dynastarter. Den gamle motoren var av merket FM med håndsveiv. Gjennom krigen hadde båten stått på land, og da Øverland begynte å bruke den igjen – etter fengsel på Grini og i tysk konsentrasjonsleir - hadde den stått stille så lenge at den var blitt vanskelig å få til å gå. Han sleit mange ganger fælt med det og kalte den for Dævelen.

Verven kystkultursenter i Lillesand mener Grønningen bør komme til glede og nytte for folk og bli tatt vare på som det klenodiet den er. Planen er nå at båten skal bevares gjennom godt vedlikehold og bruk. Det skal samles inn kunnskap om båtens liv og bruk gjennom tidene og om den opprinnelige eieren, Arnulf Øverland. Vernemyndighetene er enig i dette, og Grønningen har fått status hos Riksantikvaren som vernet skip.

Innkjøp av båten er i sin helhet sponset av forretningsmannen Jan Chr. G. Sundt med sommeradresse Flørenes. Både Lillesands Sparebank og Sparebanken Sør har vært velvillige sponsorer.

Det var høsten 2018 at Grønningen og tilhørende båthenger ble fraktet til Lillesand med en stor semitrailer. For å få den av bilen måtte vi få hjelp av noen med en stor nok gaffeltruck. Da var redningen I.B. Motorservice på Storemyr, som stilte med mann og maskin gratis en lørdag ettermiddag.

Kommunen har stilt lokaler i den gamle brannstasjonen på Smedmyra til disposisjon, og på egen henger var det enkelt å få den dit. Da kunne vårt arbeid med båten begynne. Båtbygger Hogne Danielsen hadde anbefalt å legge på en ekstra kjøl, en såkalt stråkjøl for å beskytte det som var igjen av den gamle. Vi fikk god eik av Johnny Nyhus i Høvåg, så det gikk greit å få til. Videre monterte vi et beslag i krummingen mellom baugen og kjølen – en svært utsatt plass for skade på denne båten. Dette stålet fikk vi skaffet og tilpasset gratis hos Industri- og boligvarme på Storemyr. Ellers oppdaget vi diverse skader på skroget, som selvsagt var blitt knusktørt. Vi har måttet skifte ett kjølbord og fire tverrspant, dessuten spiker og skruer i kjølen.

For tida er eneste innredning i kahytten ei rekke med skuffer og et skap, og vi måtte lage helt ny dørken. En god del arbeid gjenstår, men nå er båten i hvert fall bruksklar og flyter på vann. Kristian Flaa løftet den pent på vannet med kranbil, og gjorde det ‘bare for moro skyld’. Båten lakk som en sil, men trutnet da vi hadde fått jobba litt med saken, og selv om vi nesten ikke hadde rørt motoren på forhånd, så går den ‘som ei klokke’.

Om Verven Kystkultursenter
Verven kystkultursenter er en paraplyorganisasjon for foreninger og lag i Lillesand, og representerer ca. 1200 medlemmer. Disse er Lillesand Padleklubb, Blindleia Kystlag, Lillesand Motorbåtklubb, Museumsfartøyene i Lillesand, Lillesand by og sjøfartsmuseum, Museumsvennene, Vestre Moland og Lillesand Historielag, Lillesand Sjømannsforening, Båtsportklubben, SØR, Saltholmens Venner, Mekkegruppa samt Sup og Stup.


HAVBLIKK I HUMLESUND
Av Arnulf Øverland


Havblikk i Humlesund - og måne, full og svær ...

Var det min siste stund, ville jeg sitte her!

- og vite, alt som var hendt - både på ondt og godt,

var meg som gaver sendt - alt har jeg fått.

Jeg ville sitte her, ikke løpe omkring

i et forvirret begjær - etter forsømte ting,

- ikke på nød og makt - først beskikke mitt hus,

gjøre min gjerning fullbragt - eller ha tømt mitt krus.

Jeg ville dømme mildt: Viden, vær misforstått!

Lykke, vær du forspilt! Dårskap, vær ubegrått!

Menn kommer etter meg, andre slekter gror frem.