KYSTEN 5 - Redaktørens leder: 20 millioner

Vi trenger 20 millioner kroner årlig for å styrke tradisjonsbåtfeltet. Fem av dem er nødvendige for å få til et treårig båtbyggerstudium i regi av UiT Norges arktiske universitet. Fem millioner bør kanaliseres via flere stipendordninger for håndverkere i maritime fag som deles ut på Norsk håndverksinstitutt. Og ti millioner bør kanaliseres via Forbundet KYSTEN og frivillige organisasjoner for å styrke bruken av tradisjonsbåter, gjerne i samarbeid med museer langs kysten. På den måten vil vi ivareta både bredden og spydspissene som trengs innenfor tradisjonsbåtfeltet.

Tekst: Bente Foldvik

Staten har en forpliktelse for å ta vare på den høyst levende kulturarven som finnes i tradisjonsbåtmiljøet, men som vi utallige ganger har påpekt er svært sårbar. Nå er en UNESCO-nominasjon av klinkbåtbygging i Norden nært forestående, og tida er inne til å gi hele dette feltet et kraftig løft. Vår søkkrike stat gjør for øyeblikket ingenting for å ta vare på vår svært rike kulturarv knyttet til mangfoldet av tradisjonsbåter. Det finnes ganske mange gamle trebåter i museenes magasiner, men svært få av de ansatte har tilstrekkelig innsikt i det omfattende kunnskapssystemet de er en del av. Det er noen museer, veldig få, som har ansatt båtbyggere hos seg og som har oppdaget hvor mye mer spennende hele museet blir for de besøkende. På dette området finnes det utallige muligheter som det ikke har vært gjort noe med. Vi trenger nye folk på museene og i departementene, i framtida håper vi at mange av dem kommer fra tradisjonsbåtstudiet som skal etableres ved UiT.

Mens vi venter og venter på at noe skal skje, at de statlige departementene skal begynne å snakke sammen, eller at fylkene skal bli ferdige med å omorganisere seg, så blir våre svært kompetente båtbyggere eldre og eldre. Én av våre nestorer, Gunnar Eldjarn, verdens eneste universitetsansatte båtbygger, går snart av med pensjon. UiT Norges arktiske universitet har ikke ansatt noen ny båtbygger i hans stilling, men de arbeider i hvert fall med å etablere et studium, selv om det tar veldig lang tid. Vi forventer at studiet kan starte opp høsten 2023, innen den tid burde det være mulig å skaffe de nødvendige vedtak og finansiering. Dette vil være ett av statens svar til UNESCO på hva de har gjort når de skal levere en rapport om seks år.

Ett annet svar staten kan gi, er å styrke stipendordningen for håndverkere. Det deles ut to treårige stipender hvert år – og det er til alle slags håndverkere. Foreløpig er det bare to tradisjonsbåtbyggere som har nytt godt av denne ordningen så lenge den har eksistert – Einar Borgfjord på Museet Kystens Arv i Trøndelag og Berit Osmundsen på Oselvarverkstaden i Os.

Det er 50 år siden noen frivillige gikk sammen om å etablere forløperne til det som seinere skulle bli Forbundet KYSTEN. Jon Bojer Godal var én av dem. Som han sa på Tromsø-konferansen i slutten av oktober – vi trodde det skulle gå mye fortere. Fortsatt finnes det ingen statlig verneplan for småbåtfeltet, og det ser ikke ut til at det skjer med det første heller. Se i referatet fra konferansen. Mens fartøyvernet ble en del av et offentlig ansvar i 1986, så har vi enda ikke kommet dit når det gjelder mindre tradisjonsbåter. Den levende kulturarven finnes fortsatt, fordi den hegnes om av frivillige og private aktører. Det er utvilsomt en stor styrke med et sterkt folkelig engasjement, men vi kan ikke overlate dette viktige feltet kun til frivillige og kommersielle krefter. Og båtbyggere, seilmakere, reipslagere, riggere og andre spesialister som trengs i dette maritime nettverket, må få skikkelig lønn slik at de i framtida slipper å jobbe for knapper og glansbilder og en klapp på skulderen.