Kystled - bak kulissene

Et miljøvennlig og enkelt reiseliv for å oppleve natur og kultur langs kysten. Kystled er blitt et etablert og populært tilbud, 22 år etter ideen ble lansert. Bli med bak kulissene.

Sommeren 2018 ble flere tusen passasjerer fraktet ut til Svenner med «Viksfjord» fra Stavern. Båten ble svært populær, og driverne håper at den kan fortsette.


Smakebit fra tidsskriftet KYSTEN nr. 3/2019 Tekst og Foto: Stig Tore Lunde

I 1996 gjorde Forbundet KYSTEN en avtale med Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund om etablering av et felles sekretariat for kystled. Denne avtalen dannet grunnlaget for det arbeidet som har vart i mer enn 22 år. Generalsekretær i Forbundet KYSTEN, Per Hillesund, nøler ikke med å karakterisere arbeidet for en suksess – til tross for at den opprinnelige intensjonen ikke ble realisert.

Det var allerede på 1980-tallet at diskusjonen startet om tilrettelegging for et enkelt friluftsliv i skjærgården. I tidsskriftet KYSTEN nr. 3 i 1982 foreslo Reidar Johansen at det kanskje burde etableres en Kystens turistforening. Nedbemanning og automatiseringen av fyr langs hele kysten hadde startet, og bruken av dem ble diskutert. Tre år senere dukket ideen opp igjen. Ett av forslagene på landsmøteseminaret i 1986 var: «Kanskje bør vi opprette en Kystens turistforening, der vi seiler langs gamle seilleder, overnatter i gamle uthavner, på gamle handelssteder, i fiskevær osv.». I 1987 skrev Ronny Meyer en hovedfagsoppgave om «Norskekystens tur(ist)forening» på Landbrukshøyskolen på Ås. Her presenteres ideen om et organisert nettverk av overnattingssteder lang kysten etter mønster av turisthyttene i fjellet.

Allerede i 1983 overtok Agder kystlag driften av fyrstasjonen på Grønningen i Kristiansandsfjorden. Seinere ble driften overtatt av Bragdøya kystlag, som fortsatt leier av Kystverket. Arbeidet med fyrstasjonen utenfor Kristiansand skulle bli en inspirasjonskilde for mange etter hvert som nedbemanningen og automatiseringen ble gjennomført.

Norsk fyrhistorisk forening ble stiftet i 1997. Leder i foreningen, Ola Sendstad, kan fortelle at det i dag er hele 80 fyr som er medlemmer. 60 av disse tilbyr overnatting. Noen stasjoner ble solgt til private, men i dag er det sjelden at fyr overdras til private. Det er Kystverket som står som eier, med private eller foreninger som drivere.

– Selve begrepet kystled kom fra Sørlandet, kan Tore Friis-Olsen, seniorrådgiver i Forbundet KYSTEN, fortelle.

– Ideen om et miljøvennlig friluftsliv med bruk av tradisjonsbåter med årer eller seil var sentral i oppstarten av arbeidet, og koblingen med kyststier var med i planene.

Drengestua på Gokstadholmen drives av Gokstad kystlag. I den enkle røde hytta kan små familier ha gode dager.


Ikke etter intensjonene

Det er ingen som i dag kan trekke fram et eksempel som fungerer etter de opprinnelige intensjonene. Noen karakteriserer kystled som en annen form for hytteutleie. Du kan ikke komme uanmeldt, og det er sjelden man bruker tradisjonsbåter for å reise fra sted til sted. Båtene som stilles til rådighet for kystled er ofte robåter i plast, selv om trebåter har vært prøvd. Erfaringene viste at vedlikeholdet av trebåtene ble for krevende. Mange av brukerne har dessuten liten erfaring med å behandle dem på riktig vis. Hvordan det skulle kunne legges til rette for åreskifte, med en båt som ventet på brukere som hadde tilbakelagt en annen etappe på land eller til vanns, er også et spørsmål.

– Hvis kystlagets medlemmer skulle taue båtene mellom destinasjonene med motorbåt, forsvinner visjonen om det miljøvennlige friluftslivet i eksosrøyk. Det er vanskelig å se for seg en parallell til fjellet hvor turen gjøres på egne ski eller til fots, sier Friis-Olsen.

En rotur mellom fyrstasjoner kan også være krevende. Det er ikke bare været som skaper trøbbel, armadaen med store halvplanende båter graver opp sjø som gjør turen lite hyggelig.

Gokstadholmen. Fredelige forhold innerst i fjorden er ypperlig for dem som skal lære seg å bruke båt.


Suksess i sør

Det var Forbundet KYSTEN som initierte kystled. Etter alle år med drift av en rik flora av tilbud må tiltaket karakteriseres som en suksess, selv om det ikke ble helt i tråd med intensjonene. Ordningen gir allmennheten tilgang til friluftsliv med bading, båt og turer langs kysten. Og medlemmer av forbundet har spilt en svært aktiv rolle i arbeidet med å verne bygninger.

Per Hillesund nevner fyrstasjonene som et eksempel:

– Det er også viktig å få fram den historiefortellingen som er knyttet til disse stedene. Fra å ha vært utilgjengelige med adgang forbudt-skilt, er stasjonene i dag populære reisemål. Det er en utfordring å nå nye grupper, deriblant de som velger å padle langs kysten med kajakk. Enkle overnattingsplasser for dem burde kunne bli en del av tilbudene.

Forutsetningene for å drive kystled er svært ulike fra landsdel til landsdel, det er særlig i sør at folk har engasjert seg i dette arbeidet.

Øygruppa Svenner var allerede i middelalderen en viktig uthavn for lokale fiskere og andre sjøfarende. Kystlagene Fredriksvern og Gokstad står for driften av kystleden her ute.


Svenner fyr - alltid åpent
Svenner fyr er et av de best besøkte overnattingsstedene i kystleden. Et fantastisk flott fyr på ei vakker øygruppe i havgapet mellom Stavern og Sandefjord er et yndet utfartsmål. Kystlagene Fredriksvern og Gokstad står for driften.

Da Kystverket annonserte at de ville åpne fyrstasjonen for overnatting for snart 20 år siden, meldte flere grupper seg som mulige drivere. Noen medlemmer i Gokstad kystlag hadde vært vertskap på Grønningen fyr i Kristiansandsfjorden og var inspirert av det pionerarbeidet Bragdøya kystlag hadde gjort der. Kystlagene i Vestfold samlet seg om et forslag som ble presentert for Kystverket. Da avtalen ble inngått, var det leder for fylkeskystlaget som skrev under.

Asbjørg Dalen, som var en av lederne for drivergruppa i oppstarten, forteller hvilke utfordringer de møtte da arbeidet startet.

Da steinbygningen skulle klargjøres for overnatting, viste det seg at vegger og gulv var pill råtne. Det var ikke alle oppgaver som kunne løses på dugnadsbasis. Kystverket, Riksantikvaren og private givere bidro.


– Da steinbygningen skulle klargjøres for overnatting, støtte man på skjulte problemer. Under lag med maling viste det seg at både vegger og gulv var pill råtne. På en befaring med representanter for Kystverket ble det demonstrert ved at et kakk med hælen var nok til å lage hull. Fingeren kunne stikkes rett inn i veggen på kjøkkenet, forteller hun.

– Ikke alle oppgaver kunne løses på dugnadsbasis. De betydelige utgiftene som påløp ble dekket med bidrag både fra Kystverket, Riksantikvaren og private givere. Hele gulvet i første etasje ble skiftet, samt at det ble utbedret råteskader i vegger.

Den eksisterende toalettløsningen kunne ikke betjene det besøket man så for seg. Det ble bygd opp et nytt anlegg med stor kapasitet.

Dagens drivere, med Kåre Jansen i spissen, beskriver et samarbeid med eieren Kystverket som bygger på tillit og løpende kontakt.

– Det har blitt kontinuitet i arbeider med utbedring, og mange medlemmer i Fredriksvern og Gokstad har fått bidra med viktig kunnskap innenfor sine fagområder.

Helt fra oppstarten har det vært kontakt med de som arbeidet og bodde på Svenner. Noen av disse har bidratt med verdifulle opplysninger om området. Besøkende kan i dag bruke stier med informasjon om mye spennende historikk og natur.

I likhet med mange andre fyrstasjoner, kan beliggenheten være en utfordring. Vanligvis er naturhavna en god natthavn, men når kuling eller storm setter inn, kan det bli vanskelig både med fortøyning og turen ut til fyret.

Det har blitt prøvd ut ulike former for transport for besøkende. Vestfold fylkeskommune har bidratt med økonomi. Sommeren 2018 ble flere tusen passasjerer fraktet ut med «Viksfjord» fra Stavern. Båten ble svært populær, og driverne håper at den kan fortsette.

Fyrstasjoner har ofte en utfordrende beliggenhet. På Svenner er vanligvis naturhavna en god natthavn, men når kuling eller storm setter inn, kan det bli vanskelig både med fortøyning og turen ut til fyret.


Kjærkomne tilskudd

Driverne på Svenner har ikke knyttet seg til Oslofjordens Friluftsråd (OF), som samordner kystledstilbud for en rekke andre destinasjoner innover Oslofjorden. Svenner ville stå på egne bein. Midlene som kommer inn gjennom overnatting er kjærkomne tilskudd til vedlikehold.

Driften i sesongen står vertskapsfamiliene for, rekruttert blant frivillige medlemmer i Gokstad og Fredriksvern. Det har ikke vært vanskelig å få tak i vertskap. Alle blir innført i fyrets historie og stedets praktiske særegenheter før vertskapsjobben starter. De fleste gjennomgår også et førstehjelpskurs med bruk av hjertestarter. Brannrutinene gjennomgås ved hver overlapping.

I 2018 ble det registrert 1554 overnattingsdøgn på Svenner, hovedsakelig i sommersesongen. Kystlagenes medlemmer er hyppige gjester gjennom hele året når de besøker fyret for å jobbe dugnad.

Selv om sengekapasiteten blir booket svært raskt tidlig på vårparten, sier Kåre Jansen at det skal være rom for de som dropper innom med en mindre åpen båt.

– Hvis noen kommer, har vi alltid rom, sier Jansen.

Vil du motta bladet vårt fem ganger i året? Velkommen som medlem!