Foldalbruket viser viljestyrke

Det godt bevarte fiskebruket er et monument over Finnmarks fiskerihistorie i etterkrigsårene. Det viser folks vilje til å overleve og gjenreise en landsdel etter nazistenes nedbrenning av Finnmark. Og det viser folkelig engasjement, ildsjelenes evner og et kystlags dugnadsinnsats gjennom 25 år. Kjøllefjord kystlag tar ansvar for det fredede anlegget. Nå inviteres interesserte til dugnadscamp.

Artikkel fra Tidsskriftet KYSTEN nr.2/2018. Tekst: Per-Einar Eilertsen

Å skrive om Foldalbrukets historie uten å bruke mange superlativer viser seg vanskelig. Dette er en historie om mennesker med ukuelig vilje, evne og pågangsmot som savner sidestykke. Alt for å nå et mål.

Først, en ung manns drøm om å drive fiskebruk. Ikke engang nazistenes ødeleggelser i 1944, som slår beina under en hel landsdel, får menneskene til å miste troen. Se framover! Starte på nytt. Seinere, lokale ildsjeler med hjerte for sin hjemmehavn og sine forfedres nære historie, ser verdien i anlegget som ble bygget opp etter krigen. De ser potensialet i et nedlagt fiskebruk. Og begynner å drømme ...

Nils Foldal - fiskekjøper og ekspeditør
Nils Andreas Foldal ble født i 1880 på Ørstavik utenfor Ålesund. I 1912 kom han til Kjøllefjord og begynte å arbeide på det gamle Aarsætherbruket. Sunnmøring som han var, ønsket han seg snart sitt eget. Han kjøpte et lite fiskebruk som raskt ble utvidet. Med familiefirmaets eksporttillatelse i ryggen var Foldalbruket i gang med fiskemottak, trandamperi og tørrfiskproduksjon rundt 1915. 

Etter hvert bygget han et større fiskemottak med salteri og tørrfiskloft i to etasjer. Ved siden av satte han opp et trandamperi, og i skråningen bak bruket bygde han mengder med fiskehjeller. Islager i betong og tre egnebuer ble også reist på eiendommen. Vann fikk de fra en brønn ovenfor bruket. Vei ut til bruket sto ferdig i 1915. Før den tid foregikk all transport over havna med båt. I 1925 ble et aggregat satt i drift for å ha lys på kaia og i husene i mørketida. Dette var det første lysverket i Kjøllefjord.

Da Nils Foldal giftet seg i 1926, ble tørrfiskloftet innredet til bolig og nytt lagerbygg satt opp ved damperiet. Samme år ble han ansatt som ekspeditør for Vesteraalske Dampskibsselskab, som da hadde tre skip. Tidlig på høsten i 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Nils Foldal ble også ekspeditør for Ofotens Dampskibsselskab og Det Nordlandske Dampskibsselskab, som seinere kom i trafikk med hvert sitt skip.

Nils Foldals nevø, Lars Rebbestad, kom til Kjøllefjord i 1920 for å arbeide på bruket. Fra 1933 var det Lars som styrte virksomheten. Rebbestad drev etter hvert flere fiskebruk, både i Kjøllefjord og andre steder i Finnmark og ble en av de større fiskeoppkjøperne i fylket.

Nedbrenning og gjenreisning
I årene fram mot og under annen verdenskrig pågikk et eventyrlig fiske i Finnmark, og produksjonen ved brukene var stor. Men, i likhet med mange andre steder i Nord-Troms og Finnmark, ble bebyggelsen i Kjøllefjord satt i flammer av tyske soldater høsten 1944, og hele befolkningen ble tvangsevakuert. Også Foldalbruket ble rasert.

Etter frigjøringen kom de fleste tilbake. På tross av et forbud mot å reise til Finnmark på grunn av store mengder hornminer som rak langs kysten, var mange tilbake allerede i juni 1945. Skipstrafikken og skipsekspedisjonen ble gjenopptatt. I løpet av meget kort tid ble næringslivet gjenreist og ni relativt moderne fiskebruk kom i gang, også Foldalbruket.

Nils Foldal sendte nevøen Lars Foldal til Kjøllefjord. Han tegnet skisser av ruinene og gjorde nødvendige forberedelser for gjenreisningen av bruket. Nils Foldal gjorde avtaler med lokale fiskere om innsamling av russisk drivtømmer. Tømmeret ble brukt som byggematerialer da det «nye» Foldalbruket ble satt opp i årene fra 1946 til -52. Tømmeret ble saget og hugget ved et provisorisk sagbruk som ble satt opp på eiendommen. Dette var årsaken til at brygga kunne få den svære dimensjonen den fikk. Allerede seinhøsten i 1945 var Foldalbruket i drift med provisorisk mottak i en pram på havna, mens byggearbeidene pågikk på land. Damperiet var i drift fra våren 1947.

Regjeringen jobbet med nye bestemmelser for fiskeeksport fra Finnmark. En ny lov innebar at man måtte ha god økonomi, erfaring som tørrfiskprodusent og eksportør og eie ei stor brygge for å få eksporttillatelse. Denne loven skulle tre i kraft tre år etter at en hel landsdel var svidd av og lagt i ruiner. Det hastet med andre ord å få opp bygningene. De første som ble reist var trandamperiet, islageret, bestyrerboligen og kontoret i 1946. Deretter tørrfiskbrygga i 1947 til -49. Det siste permanente bygget som ble reist, var ei ny egne- og rorbu som erstattet ei skrøpelig brakke som hadde hatt samme formål inntil da. Edmund Wallenius fra Kjøllefjord var byggeleder for rorbua. Edmund er også en av kildene til denne artikkelen.

Planene for den enorme brygga kolliderte kraftig med bygningslovens bestemmelser angående høyden. Foldal planla fem etasjer, der de to nederste skulle bygges i betong. Byggearbeidet ble stanset, og Nils Foldal selv reiste til Oslo for å snakke med konsultativ statsråd for gjenreisingen i Finnmark og Nord-Troms, Peder Holt (Vardø) og fiskeriminister Reidar Carlsen. Selv om man der viste forståelse for Foldals ønsker, ble det sannsynligvis ikke gitt skriftlig tillatelse derfra. Resultatet ble uansett at byggearbeidene fortsatte etter planen. Men mangel på betong førte til at det ble én etasje i betong, resten ble bygd i tre. Og her ligger hovedårsaken til at et større restaureringsprosjekt er på gang i 2018.

Tørrfisktragedie
Ålesundsfirmaet Elling Aarseth kom inn som aksjonær i 1958 og firmanavnet ble Nils Foldal AS. Året etter opphørte ekspederingen av hurtigruten ved Foldalbruket, etter 32 år som dampskipskai. Utover i 1960-årene startet nedgangstidene, etter hvert tok en langvarig krise knekken på tørrfisknæringen i Finnmark. I 1983 ble driften ved bruket innstilt og 1800 kg tørrfisk ble liggende på lager. For å avhjelpe hungerkatastrofen i Biafra, kjøpte staten opp alle lager av tørrfisk langs kysten i 1986 og -87. Det ble den siste tørrfiskhandelen ved Foldalbruket.

Alf Pettersen ble værende på Foldalbruket for å ta vare på bygningene og ha oppsyn med eiendommene.

Kjøllefjord kystlag i 25 år
I 1993 verserte et rykte i Kjøllefjord om at trandamperiet på Foldalbruket skulle flyttes til Gamvik Museum. Pensjonistene i bygda møttes en gang i uka på biblioteket, og her ble ryktene om riving og flytting av damperiet et brennende tema. Edmund Akselsen tok initiativ til å samle «troppene». Akselsen var medlem av Forbundet KYSTEN, og tanken om et lokallag begynte å spire. I mars i 1993 ble Kjøllefjord kystlag stiftet med Akselsen som første formann. Med seg på laget hadde han Rolf Krogh, Iver Vaagen, Gunnar Olsen, Jostein Pettersen, Aksel Samuelsberg og Ken Tore Akselsen. Året etter kjøpte de Foldalbruket for 300 000 kroner, og Riksantikvaren fredet hele anlegget.

I løpet av det første året kom det 60 nye medlemmer. Dugnadsarbeidet med istandsetting av kaier og bygninger startet. Første prioritet var tak, vinduer og kaiarealer. De produserte også rikelig med tranmaling, en maling som trengtes til alle bygg, men som også kunne selges. Alle muligheter ble tatt i bruk for å finne kilder til inntekt. Kaia-midler og lønnstilskudd fra Arbeidsformidlingen ble viktige bidrag de første årene.

Et enormt arbeid med å samle inn gjenstander, møbler og historikk om anlegget ble også lagt ned. Denne samlingen dannet grunnlaget for utstillingene som mange år seinere kunne åpnes.

Stiftelsen Foldal
Allerede i 1995 startet kystlaget med å tenke på stiftelse som en driftsform. Det skulle enda ta mange år før det endelige målet var nådd. Drømmen om et kystkultursenter var der allerede i starten, og det var viktig for medlemmene at Foldalbruket skulle framstå autentisk. Historien som skulle fortelles måtte gjenspeile den driften som hadde vært ved bruket, samtidig som man ønsket å bevare og vise fram lokal kystkultur.

I samarbeid med kystlagets medlemmer fikk Nordkyn Kompetanse i oppdrag å utrede Foldalbrukets framtid og muligheter. Utredningen resulterte i en forretningsplan som har dannet grunnlaget for mye av arbeidet som seinere er lagt ned i anlegget.

Kystlaget opplevde en nedgangsperiode mot slutten av 1990-tallet. Flere år med trang økonomi og stor arbeidsmengde sleit på ildsjelene. Mange var pensjonister, noen flyttet ut av kommunen, eller trakk seg fra verv. Det ble stille på Foldalbruket. Noen få holdt stand, men det var lite penger i prosjektet og arbeidet gikk sakte.

Kjell Sørbø og Leif Yngve Wallenius var ildsjeler av rang, som ikke ville slippe tak i drømmen. I 2002 tok de grep og samlet nye, yngre folk. Restaurering av bestyrerboligen og kontorbrakka ble prosjekter som engasjerte og skapte ny giv. Våren 2005 åpnet kystlagets søndagskafé i bestyrerboligen.

Viktige kilder til inntekt hadde vært bryggedans og servering av fiskesuppe på tørrfiskloftet. Disse arrangementene hadde vært vellykket og satte kommunens kultursjef Per Christensen på en idé som resulterte i oppstart for den anerkjente Chrisfestivalen i 2001. Festivalen er en hyllest til Kjøllefjords store sønn, bluesartisten Kristen Lyngedal. I forbindelse med festivalen ble burekka klargjort for å huse festivalens musikere. Overnattingsvirksomhet og museumsdrift var sentrale ideer i forretningsplanen, og nå kom muligheten og litt av pengene som skulle til for å ta planene videre. Chrisfestivalen har vært en viktig kanal for markedsføringen av produktet Foldalbruket. Oppgradering av bu-rekka kom godt i gang, og overnattingsvirksomhet holdt liv i anlegget. Men å drive business på dugnad, det erfarte man raskt var vanskelig å gjennomføre.

Stiftelsen Foldal ble endelig etablert i 2004, og Jan Olav Evensen ble ansatt som prosjektleder på heltid. I ansettelsesmøtet så Evensen på tallene for drift, og spurte hvor penger til lønn skulle komme fra: «Der é jo bare småpæng på konto!?» Da kom det tørt fra styreleder Kjell Sørbø: «Det e jo dét som e jobben din! Å finn pæng».

Og pæng fant han! I mange år etter dette mottok Foldalbruket varierende årlig prosjektstøtte fra Lebesby kommune. Innovasjon Norge og mange andre bidro også med prosjektstøtte. Evensen gjorde en fantastisk jobb med å løfte prosjektet videre, og fant veier for videre drift. Foldalbruket har totalt fått 12,8 millioner kroner i ulike tilskudd og støtte, herav 3,4 millioner til installering av sprinkelanlegg og brannsikringstiltak.

Liv Jorunn Nygård ble ansatt som medarbeider i 2004, med oppgaven å bygge opp en basisutstilling på bruket. Kystlagets innsats ble ikke mindre viktig og var avgjørende for Nygårds engasjement, for framdriften og utformingen av produktet Foldalbruket. Museet åpnet sin første utstilling i bryggas annen etasje i mai i 2005. I dag er alle de fem byggene åpne for publikum.

Jan Olav Evensen fratrådte og Liv Jorunn Nygård gikk inn i stillingen som daglig leder ved Foldalbruket i 2008. Økonomien har vært trang og permitteringer i vinterhalvåret har vært nødvendige for at driften skulle gå rundt.

Fullverdig museum
Tanken om å bli et fullverdig museum har ligget i bakgrunnen gjennom alle årene. Prosessen mot opptak i Museene for kystkultur og gjenreisning IKS startet i 2003. At kystmuseene også uttrykket et sterkt ønske om å få Foldalbruket med, var viktig for kystlagets engasjement i saken. Det skulle ta noen år før de nødvendige bevillinger og vedtak var på plass.

Finnmark fylkesting gjorde vedtak om en ny selskapsavtale og fast driftstilskudd til Foldalbruket i 2016. Vedtaket innebar at Lebesby kommune ble medeier i museums-selskapet. Foldalbruket ble en del av Kystmuseene i fjor vinter og kunne åpne fjorårssesongen med ny optimisme og framtidstro. Liv Jorunn Nygård ble tilsatt som museumsbestyrer for Foldalbruket - Kystmuseet i Kjøllefjord og har i dag en helårig, full stilling. Hun er også aktivt medlem i Kjøllefjord kystlag, og jobber for at Stiftelsen Foldal, kystmuseene og kystlaget skal ha et godt samarbeid. Kystlagets tilstedeværelse på Foldalbruket er fortsatt viktig.

Kystlaget eier anlegget gjennom Stiftelsen Foldal, som skal ha ansvaret for vedlikehold og restaurering. Ildsjelene i kystlaget er en forutsetning for framdrift. De er viktige bidragsytere gjennom dugnadsinnsats og aktivitet og skal være med å påse at museumsprosjektet opprettholder autentisitet, lokal forankring og lokalt engasjement.

Dugnadscamp i Kjøllefjord
I år feirer Kjøllefjord kystlag 25-årsjubileum. Vi som står på utsiden må bare bøye oss i stum beundring over den evne ildsjelene har vist oss i bevaring og forvaltning av et fantastisk anlegg. De har hatt en unik evne til å se muligheter i samarbeid med andre aktører, en ukuelig vilje og de er del av et lokalsamfunn som har forstått verdien av Foldalbruket. Kjøllefjord kystlag ble tildelt Kystlagsprisen for 2006 av Forbundet KYSTEN. Kjøllefjord kystlag, Foldalbruket og daglig leder Liv Jorunn Nygård ble tildelt Finnmark fylkes Stedsutviklingspris i 2011.

Mange kystlag sliter nok med liknende problemstillinger som kystlaget i Kjøllefjord. Men her er det mye å lære av om pågangsmot, vilje og ikke minst genuin kjærlighet til sin nære fortid. Det vitner om respekt for forfedrenes liv og virke. For å lykkes i slike prosjekter, er alle disse egenskapene helt nødvendige.

Til sommeren planlegges en dugnadscamp på Foldalbruket i Kjøllefjord, ei uke med faglig opplæring i ulike restaureringsteknikker. Du kan også bli en liten del av en fantastisk historie vi ikke har sett siste vers på. Du får møte disse ildsjelene, sitte på kaikanten med midnattssol og høre alle historiene. Kystlaget planlegger tur til Finnkjerka, røyefiske i fjellvann og mye mer. Det blir en opplevelse du sjelden har sett maken til! 

Artikkelen står på trykk i Tidsskriftet KYSTEN nr. 2/2018