Meginjoller i ungdomsarbeid – nyvinning eller trussel mot tradisjoner?

I Sandefjord har Gokstad kystlag utvidet flåten med fem seiljoller av typen Megin. De nyinnkjøpte båtene skal benyttes i arbeidet med å rekruttere ungdom. Tradisjonsbåtbygger Arne-Terje Sæther mener at det finnes bedre alternativer enn de danskproduserte plastbåtene.

Smakebit fra tidsskriftet KYSTEN nr.3/2021. Tekst og foto: Stig-Tore Lunde

Gokstad kystlag har etablert et eget arbeidslag – Ung – for å arbeide med barn og ungdom. Sommeren 2020 ble det arrangert et kurs i samarbeid med Røde Kors for unge i alderen 16–20 år.

– Ved å gi opplæring i seiling og sjøvett er målet å skape interesse for et enkelt båtliv. Det er et håp at tiltaket også kan stimulere til økt bruk av de andre båtene som Gokstad kystlag har, sier Petter Tandberg, en av ildsjelen i det nystartede laget Ung.

Inspirert av vikingene
Den første Megin-jolla ble tegnet av den danske båtbyggeren Peer Bruun i 1988. Han var inspirert av de tradisjonelt bygde fiskebåtene i Øresund, smakkene, og vikingenes båtbygging. Det lille båtbyggeriet på Turø hadde solid erfaring med konstruksjon av seilbåter. Båtene med hvalnavn – Grinde, Kaskelot og Spækhugger er godt kjent blant seilere i Norden.

Vikingskipene hadde en bordgang som var vesentlig tykkere og sterkere enn de øvrige. Bordgangen ble kalt meginhufr, en «styrkeplanke» som dannet overgangen mellom bunn og side. Jolleskroget som Peer Bruun konstruerte, har en slik detalj. Det skal bidra til redusert friksjon og turbulens fra akterskipet.

Med et glassfiberskrog med flytetanker og god stabilitet har Bruuns mål vært å produsere en båt som kunne passe for opplæring. Sikkerhet og konstruksjon er testet og godkjent av IMCI (Det internasjonale organ for sertifisering av fartøy). Jollene er lette å transportere på tilhenger og krever ingen havneplass. De settes også lett ut fra stranda.

Jollene er rigget med spririgg slik fiskesmakkene i øresundområdet er. Med en lett og lav tremast og spristake, er båtene enkle å rigge. De har bare ti kvadratmeter seilføring fordelt på storseil og fokk. Det er 100 kilo blyballast fordelt på fem formstøpte barrer med løftestropper. Jollene er CE-godkjent for fire personer, men seiles lett med to-tre som mannskap.

Jollene fra det lille båtbyggeriet på Turø ved Fyn ble raskt populære. I dag har de levert 530 båter. Megin-jollene blir kjøpt inn av familier, foreninger og skoler.

Da sjøskolen i Asker skulle velge båter, falt valget på Megin. Sjøskolen var kjent med at en skole på Nøtterøy hadde gode erfaringer med bruk av slike joller. Terje Wold, tidligere rektor ved sjøskolen, forteller at de kjøpte fire Megin-skrog i 2004. Båtene ble bygget og ferdigstilt som et elevprosjekt. Da jollene var seilklare, kunne Wold konstatere at de hadde fått svært stabile båter.

– En voksen kan stå på ripa uten at den tar inn vann. Ved seilas opplever elevene båten som trygg, uten voldsomme bevegelser. En seilas krever innsats både med fysisk kraft og konsentrasjon. Erfaringene fra opplæring viser at barn og unge med konsentrasjonsvansker også mestrer seilasen når de forstår prinsippene, sier han.

En Megin har ingen bom som «truer» mannskapet med en ufrivillig jibb. Spririggen er velegnet for opplæring. Jollene ved sjøskolen blir brukt av elever fra fjerde til tiende trinn. De yngste kan ro jollene med to roere og styrmann.

En tukling med tradisjoner?
Andres gode erfaringer til tross; båtbygger og forfatter Arne-Terje Sæther er kritisk til at Megin-joller blir benyttet som opplæringsbåt i Norge.

– Vi trenger ikke disse jollene i Norge. Det er ingen grunn til å tukle med tradisjonsbåtene. Vi har seilsnekker, kogger og en rekke mindre båter som er velegnet for opplæring. Vi fremmer ikke kunnskapen om bruk og vedlikehold av tradisjonsbåter ved å «innføre» konstruksjonsbåter bygd i glassfiber. Selv om det er få tradisjonelle båter tilgjengelig i kystområdene rundt Skagerrak og Oslofjorden, er det flere steder det seiles med trebåter som er tradisjonelt rigget. Kragerøternen er et eksempel på en slik båt, sier han.

«Jeg vil heller sejle end slibe»
I Danmark sier de som Ole Brumm «Ja takk, begge deler», og seiler både med tradisjonelle fiskebåter, smakker, og Megin-joller. Foreningen til Sprydstagens Forevigelse har sitt hjemsted i det nordøstlige Øresund, i kommunene Helsingør og Fredensborg.

«Foreningens formål er at fremme interessen for, samt brugen af de gamle smakkejoller gennem afholdelse af sejladser samt andre aktiviteter, der kan have interesse for medlemmerne. Endvidere bør foreningen optage kontakt med beslægtede foreninger. Som medlemmer af foreningen optages ejere af traditionelt byggede træjoller og andre lignende joller med sprydstagsrigning.»

I foreningen er det rundt 30 joller som seiler, hvorav rundt åtte-ti er av typen Megin. Leder i foreningen, Mette Brask, seiler og eier «Magda af Skotterup», en fiskebåt som er 114 år gammel.

– Det var noen medlemmer som lot det gå «religion i det» da det dukket opp medlemmer med Megin-joller. Etter hvert har det blitt akseptert at de kan seiles sammen. Vi ønsker ikke å bli for alvorlige. Noen medlemmer som har seilt med trebåt hele livet, har hoppet over i en Megin som gamle. Jollene er også gode for travle mennesker. Vi skal ikke slåss, men finne gode løsninger, sier hun.

– For ni-ti år siden satte vi opp en ekstra pokal til Megin-jollene ved vår store årlige kappseilas. Vi har også en pokal til dem som seiler med bomull og en til hurtigste båt. Alle deltakende joller vinner også en flaske vin, snaps eller whisky.

Et av høydepunktene i smakkeseilernes år er ellers Øhavet rundt. Fellesseilasen samler båter fra hele Danmark. I en skjærgård med mer enn 50 øyer sør for Fyn seiles det i fem dager.

– Denne seilasen, med sitt enkle friluftsliv, har god appell, også til de unge, forteller Mette Brask.

Forbereder ny sesong Per Olaf Lia, tidligere leder i Forbundet KYSTEN og mangeårig seiler, framhever verdien Megin-jollene kan ha som opplæringsbåter.

– Færdersnekkene som seiles i skjærgården ved Tjøme og Nøtterøy har også spririgg. Færder seilforening var samtidig blant de første i Norge som benyttet Megin-joller, sier han.

I Sandefjord forberedes jollene nå for en ny sesong. Erfaringene fra 2020 er gode.

- Responsen i lokalmiljøet har også vært svært positiv med solid økonomisk støtte til prosjektet med Megin og ungdom, sier Petter Tandberg.

- Nå ser vi fram til sommeren som kommer med mye seiling og nye erfaringer.

Vil du lese mer om kystkultur og alle som holder tradisjonene levende? Bli medlem, og få bladet vårt i posten fem ganger i året.