Veteranbåtenes plass i framtidas bybilde

Grep vi gjør nå, får betydning femti år fram i tid. Bergen kommune ønsker å legge forholdene til rette for kulturhistorisk interessante båter i alle størrelser. Gamle havner trenger gamle båter.

Smakebit fra Tidsskriftet KYSTEN nr.3/2020. Tekst og foto: Bente Foldvik

En detaljert rapport om hvordan dette kan gjøres er nylig levert til administrativ og politisk behandling. I tråd med bergensk beskjedenhet har planen fått tittelen «Bergen nasjonale veteranskipshavn. Med fortiden inn i fremtiden».

Rapporten er ført i pennen av Egil Sunde, daglig leder ved Bergen Kommunale Kystkultursenter, som også er initiativtaker til planen. Vi møtes på kystkultursenteret som ligger sentralt i Sandviken, like nord for Vågen. Her er det et sjarmerende miljø av verneverdige og fredede boder som i sin tid ble brukt til lagring av tørrfisk og andre varer. Norges Fiskerimuseum er en del av det hele. Til sammen har kystkultursenteret 8000 kvadratmeter til disposisjon i bygninger som er fra 400 til 200 år gamle. Bergen kommune har brukt lang tid og mye penger på prosessen fram til dagens bruk.

Nå har det blitt et hyggelig sted med fargerike, velholdte bygninger. Vi finner en dør, går opp en trapp og inn på hjørnekontoret til Sunde. Han har fått dette kontoret, ikke bare fordi det er fin utsikt til havna, men også fordi han tåler kulde.

- Det kan være fjorten grader her inne om vinteren, nevner han.

Mye er gjort, men mye gjenstår, særlig når det gjelder havna. Kystkultursenteret har fått 25 millioner kroner fra politikerne til å utbedre havneforholdene i første omgang, men å få jobben gjort, tar tid.

- Viljen er stor, pengene er bevilget, men gjennomføringen er tragisk langsom, sier Sunde.

Både han og jeg deltok på en studietur til Nederland i fjor for å se på veteranbåthavner der, beskrevet i KYSTEN nr. 2 i 2019. Med på turen var også en rekke representanter for kommunen og fylkeskommunen i Hordaland. De uttrykte stor forståelse for veteranbåters betydning og behov for tilrettelegging i havner. I Bergen behøver man ikke argumentere for at dette er viktig, her er det snakk om hvordan man skal gjøre det.

- Bergensere er veldig opptatt av historien sin, det er en konservativ by på mange måter. Byen er bygd opp på sjøfart, tørrfiskhandel, utenriksfart og lokalbåttrafikk – sjøfart på alle nivåer. Nå er nesten all den aktiviteten flyttet ut av bykjernen. Da blir det viktig å knytte den landbaserte virksomheten i byen sammen med båtene. Vi må ha gamle båter i gamle havner, ellers forstår man ikke sammenhengen i bybildet. Bygningene må ikke bare bli kulisser, vi må ha en form for aktivitet som er levende. Og her passer veteranbåter veldig fint inn, sier Sunde.

Grundig prosess
Planen som nå er overlevert til kommunen, har blitt til i løpet av ganske lang tid og grundige prosesser der alle aktørene er involvert. Egil Sunde er sjøl frivillig fartøyverner på veteranslepebåten «Vulcanus». Han så at mange av de problemene hvert enkelt fartøy hadde i møte med Havnevesenet, Riksantikvaren, Sjøfartdirektoratet, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og flere, best kan løses i fellesskap. Sektoren har relativt lav samhandling, for lite inntekter og for liten synlighet i bybildet.

- Samfunnet har utviklet seg. I år 2000 kunne man bare invitere fartøyer til å komme til Vågen til festivaler som Fjordsteam, mens vi nå også må involvere væpnet politi. De må være til stede i store folkemengder på grunn av terrortrussel, minner han om.

Alle aktørene ser behovet for bedre løsninger i framtida. Det er etter hvert mange fartøyer, frivillige og passasjerer – og det er konkurranse om de mest attraktive arealene. Dessuten har det blitt en stor økonomi rundt dette som må håndteres.

- Dette er så stort nå, at vi er nødt til å øke inntjeningen. Vi kan ikke bare vente på milde gaver. Og da trenger vi merkevarebygging. Med Bergen Nasjonale Veteranskipshavn markerer vi at vi tar et større ansvar, sier Sunde.

- Vi skal utvikle et støtteapparat som kan være en ressurs for veteranfartøyene. Frivilligheten skal fortsatt være bærekraften. Likevel må vi sørge for at vi bygger opp systemer rundt hver båt, det kan ikke bli alt for avhengig av enkeltpersoner. Vi vil ikke risikere at alt stopper opp hvis noen forsvinner, sier Sunde.

Det er Bergen kommune som har bestilt planen og som nå skal behandle den videre. Arbeidet er så langt finansiert med penger fra Hordaland fylkeskommune, verdiskapningsmidler fra Riksantikvaren og tilskudd fra Bergen kommune. Sunde merker stor og tverrpolitisk vilje til å få etablert dette, men ting tar tid, og systemets regler skal følges. Får man saken til politisk behandling i løpet av året, regnes det som en relativt rask framdrift.

- Jeg har stor tro på at vi skal få realisert Bergen Nasjonale Veteranskipshavn. Tanken har allerede fått tid til å modne både i politiske miljøer og blant fartøyvernere. Når, eller hvis, dette vedtas av Bergen kommune og Vestland fylkeskommune, så må de bidra med så mye midler at det går an å gjøre dette skikkelig, mener Sunde.

Frivilliges rolle i framtida
I rapporten heter det at Bergen Nasjonale Veteranskipshavn (BNV) skal være en overbygning for veteranskip i Bergen og regionen rundt. Den skal være lokalt forankret i det sentrale havneområdet i Bergen og samtidig ha regional betydning på Vestlandet. Tanken er også at BNV skal kunne ta på seg nasjonale oppgaver. De frivillige får fortsatt en helt sentral rolle. Som det heter: «Veteranskipsmiljøet er et av de miljøene hvor frivilligheten kanskje har sin viktigste rolle i ivaretakelse av vår felles kulturarv, både den materielle og den immaterielle. De frivillige miljøene besitter en unik og imponerende kunnskap og kompetanse innen feltet. Kombinert med tålmodighet, entusiasme og vilje til å bruke utallige dugnadstimer og private midler, gir dette resultater å være stolte av.»

Som eksempel på frivillighetens evne til å overvinne selv de største brottsjøer og bølgedaler, nevnes arbeidet med «Stord I». Etter seks år med omfattende restaurering var båten klar for fart i 1987. På vei fra Stord til Bergen tok fartøyet fyr, og brant nesten fullstendig opp. Likevel bet entusiastene seg fast, og i 2013 var «Stord» på nytt ferdig restaurert og hadde passasjersertifikat. «Båten er et godt eksempel på frivillighetens rolle og nødvendighet i fartøyvernet. Kombinert med økonomisk støtte fra det offentlige og private, kan frivillige gjennomføre oppgaver som knapt kan løses på andre måter», heter det i rapporten.

- Frivillige bidrar fordi det er et hyggelig miljø å være med i, og fordi det er gøy å bruke fritida si på fartøyer. Deres rolle framover blir å gjøre det de er best på – skape entusiasme rundt fartøyene sine og formidle fortellinger, sier Sunde. Han tenker at BNV kan ta seg av administrasjon, papirarbeid, regnskap, sertifiseringsregler, møteinnkallinger, føre referater, legge infrastrukturen til rette, skaffe penger, skrive søknader, skaffe mannskap, sørge for at helse, miljø og sikkerhet ivaretas på en god måte, samt rapportere til myndighetene hvis skipene ikke ønsker å gjøre dette selv. Det vil si å ha en driftsfunksjon for fellestjenester.

- Det er en enorm forskjell på samfunnet nå og slik det var for bare 20 år siden når det gjelder krav til administrativt arbeid i fartøyvernet. Alt blir mer krevende for frivillige å forholde seg til, vi trenger systemer som gir rom for at frivillige kan gjøre det de er gode på, mens noen andre tar seg av alt papirarbeidet, sier Sunde. Han understreker likevel at en slik veteranbåtflåte som finnes i vest, er utenkelig uten frivillighet. Museene er ikke i stand til å overta fartøyvernet, enten det handler om vedlikehold eller driften av skipene.

- Hos de frivillige finner vi en enorm kompetanse og immateriell kunnskap som det er viktig å ta vare på. Vi må finne en retning inn i framtida og bygge videre på det som allerede er skapt. Hvis vi staker ut en riktig retning nå, kan det få betydning femti år fram i tid, mener han.

Kanskje det også blir lettere å rekruttere frivillige til fartøyene, dersom de bare kan gjøre det som er gøy. Rekruttering er et kjent problem innenfor fartøyvernfeltet.

- Vi har kommet til et stadium der vi må finne nye løsninger for å stimulere til videre vekst og framtid. Det store spøkelset er jo rekrutteringen, alle snakker om det. Det er viktig å løfte og systematisere dette arbeidet og finne nye måter å organisere ting på, påpeker Sunde.

Veteranbåtene trenger infrastruktur og støtteapparat som sikrer forutsigbarhet, profilering, rekruttering, kunnskap osv. Samtidig ønsker storsamfunnet at midlene som kanaliseres inn i de flytende kulturminnene, forvaltes best mulig og gir valuta tilbake. Bergen Nasjonale Veteranskipshavn skal få en rolle å fylle i skjæringspunktet mellom de ulike ønsker og aktører slik at det blir en vinn-vinnsituasjon for alle parter, heter det i rapporten.

- Er det en fare for at de frivillige forsvinner når de offentlige kommer på banen?

- Vi har merket at det nå er på grensen av hva vi kan klare med kun frivillige krefter når det gjelder store arrangementer og liknende. Vi må lage gode rammevilkår med en tydelig rollefordeling framover. Men veien blir til mens man går, vi får justere underveis og se hva som er mulig og ønskelig. Det offentlige skal ha en tilretteleggende, stimulerende og støttende funksjon.

- Hvem er målgruppa for fartøyene?

- Fartøyene skal ha en positiv synlighet i lokalsamfunnet. Det er viktig at folk flest skal like dette for å få den nødvendige støtten. Vi har mange hyggelige begivenheter å bygge videre på, et eksempel er arrangementene på annen pinsedag når fem, seks båter går i rute ut til forskjellige øysamfunn. Dette er populære dagsreiser som skaper entusiasme rundt båtene. Vi må ha et folkelig kulturtilbud som når bredt ut, og som ikke bare er attraktivt for skjeggete gamle gubber. Det er viktig at publikum har et eierskap og en forståelse for at skattepengene skal kunne brukes til dette. Båtene må ha legitimitet i samfunnet for at de skal ha framtida for seg, sier Sunde.

Rapporten er interessant lesning, anbefales for alle som arbeider med liknende problemstillinger. Rapporten kan i sin helhet lastes ned på www.kystkulturbergen.no

Vil du lese mer om kystkultur, og alle som tar vare på den? Som medlem i Forbundet KYSTEN mottar du tidsskriftet fem ganger i året.