Universitetsutdanning for båtbyggere

UiT Norges arktiske universitet har bedt fire departementer om støtte til å etablere en utdanning for tradisjonsbåtbyggere. De ser dette som et ledd i arbeidet for å sikre nordisk klinkbåttradisjon, som høyst sannsynlig skrives inn på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv mellom 13. og 16. desember.

Direktør ved Norges arktiske museum og kunstakademi, Lena Aarekol, åpnet Tradisjonsbåtkonferansen i Tromsø i høst. Nå ber universitetet om et møte med fire departementer for å realisere et nytt studium for tradisjonsbåtbyggere. Foto: Arne-Terje Sæther.
Direktør ved Norges arktiske museum og kunstakademi, Lena Aarekol, åpnet Tradisjonsbåtkonferansen i Tromsø i høst. Nå ber universitetet om et møte med fire departementer for å realisere et nytt studium for tradisjonsbåtbyggere. Foto: Arne-Terje Sæther.
7.12.2021

Dette er en artikkel fra Tidsskriftet KYSTEN.

I sin henvendelse til departementene påpeker universitetet at de i mange år har arbeidet med akademisering av fag og fagmiljøer innen tradisjonsbåtbygging, særlig når det gjelder bygging og bruk av nordlandsbåten. Gunnar Eldjarn, en av de fremste tradisjonsbåtbyggerne i Norge, har vært ansatt ved universitetsmuseet siden 1993. Det siste året har en arbeidsgruppe ved Norges arktiske universitetsmuseum utarbeidet en rapport som viser hvordan universitetet kan etablere og gjennomføre et bachelor-studium i bygging av tradisjonsbåt. Arbeidet ble ledet av den fremste akademikeren på dette feltet i dag, professor Terje Planke.

UiT har lagt ned betydelige ressurser over flere år i et utviklingsarbeid med et mål om å akkreditere et studium på universitetsnivå. Dette arbeidet vil både definere og bygge opp et fagmiljø i grenseflatene mellom det akademiske, tradisjonelle og kunstneriske som inkluderer relevante metodevalg og teorigrunnlag. UiT mener at studiet fullt utviklet skal ha 12 studenter som i stor grad vil gjennomføre utdanningen ved fire av de fremste verkstedene for tradisjonsbåtbygging i Norge. Denne organiseringen vil også medvirke til å ta vare på kunnskapen ved verkstedene og i samfunnet utenfor universitetet. For UiT vil miljøet rundt et slikt studium styrke arbeidet med vern og utvikling av sentral norsk, samisk og kvensk immateriell kulturarv ved universitetsmuseet, samt medvirke til å utvikle nye måter å organisere studier på der campuser og arbeidsliv inngår på nye måter.

Et slikt studium vil gi ny innsikt og nye erfaringer, men det vil også kreve nye ressurser. Til nå har alt arbeidet blitt dekket av universitets egne midler. UiT trenger å få tilført ressurser for å fullføre arbeidet med å utvikle studiet, til studieplasser og for å inngå avtaler med verksteder. De ønsker signaler fra myndighetene om dette kan være en relevant oppfølging av UNESCO-vedtaket.

Brevet fra universitetet påpeker at nordisk klinkbåttradisjon fanger et unikt historisk samspill mellom natur, samfunn og kunnskap. I Norge er denne kunnskapen i fare for å bli borte. Det er derfor mange grunner til at de nordiske statene skal sette i gang et bredt kapasitetsløft rettet mot klinkbåttradisjonene. UiT vil framheve at en del av et slikt kapasitetsløft også må knyttes til utdanning på universitetsnivå med tilhørende forskning, og støttes i dette synet av tradisjonsbåtbyggere og Forbundet KYSTEN som har arbeidet fram søknaden til UNESCO.

Universitetet skriver at en videre utvikling vil være avhengig av samarbeid mellom flere departementer. Norges arktiske universitetsmuseum får penger fra Kunnskapsdepartementet, andre museer får penger fra Kulturrådet som ligger under Kulturdepartementet. Verneplaner for klinkbåttradisjoner er forankret hos Riksantikvaren som er en del av Klima- og miljødepartementet og kulturmiljøavdelingen der. Universitetet mener at også Nærings- og fiskeridepartementet bør inngå i et slikt samarbeid med sikte på å fremme kunnskap om bruk av norsk design, arkitektur og tradisjon sett fra et næringsutviklingsperspektiv. Universitetet ber derfor om et møte med de fire aktuelle departementene snarest mulig. Brevet er undertegnet av universitetets rektor Dag Rune Olsen. Deres kontaktperson er direktør ved Norges arktiske museum og kunstakademi, Lena Aarekol.