Ny tid for Båthallen

Tilslørte båter står i en nyrenovert vakker hall på Bygdøynes i Oslo. Her er Norges eldste nasjonale samling av tradisjonsbåter, første gang presentert for publikum i 1958. Om et års tid skal bygget gjenåpnes med nye utstillinger viet vår mangfoldige kystkultur.

Båthallen var Norsk Maritimt Museums første bygning og utstillingshall på Bygdøynes i Oslo. Nå er hallen nyrenovert, båtene er på plass, bare utstillinger gjenstår.


Smakebit fra tidsskriftet KYSTEN nr. 2/ 2020. Tekst og Foto: Bente Foldvik


Båthallen var Norsk Maritimt Museums første bygning og utstillingshall på Bygdøynes. Arkitektene Trond Eliassen & Birger Lambertz-Nilssen tegnet hallen med en form som kunne romme fembøringen «Opreisningen»s rigg. Familien som i sin tid solgte båten til museet, levde i flere generasjoner på små øyer langt til havs i det som nå hører til Vegaøyan verdensarvområde, vi har med en artikkel om dem i dette nummeret av KYSTEN. «Opreisningen» vil fortsatt få en sentral plass i den nyrenoverte båthallen, kan vi se.

Vi er i den vakre hallen i følge med førstekonservator Elisabeth Solvang Koren. Her står båter på rekke og rad, pent pakket inn i plast som beskyttelse mot bygningsstøv.

Nordnorske båter forteller om livet langs en karrig og kald kyst med store tidevannsforskjeller, få havner og mye fisk. Fembøringen «Opreisningen» blir et høydepunkt i hallen.


Tradisjonsbåtene ble i sin tid samlet inn av Bernhard Færøyvik, forteller hun. Færøyvik gjorde et enormt arbeid med å dokumentere båter fram til sommeren 1950. Museet har en omfattende samling av båter fra alle landsdeler, noen av dem har vært utstilt i hallen helt fra åpningen i 1958.

Båthallen ble etter hvert nedslitt som følge av manglende vedlikehold, vinduene måtte byttes, takene tettes osv. Hallen ble stengt for publikum i 2009. Det tar tid å skaffe penger, i mellomtiden ble Norsk Maritimt Museum konsolidert med Norsk Folkemuseum, og fra 2015 ble Båthallen igjen en prioritert oppgave. Det kom blant annet midler over statsbudsjettet til å sette bygningen i stand. I 2017 ble hallen tømt helt.

- Fembøringen var den siste som flyttet ut, og den første som kom tilbake, forteller prosjektleder Charlotte Melsom.

Bygget er nå ferdig rehabilitert og finere enn noen gang. De arkitektoniske kvalitetene finnes fortsatt, men hallen er nå oppgradert til dagens standard. Båtene er tilbake, nå er det bare utstillingene som gjenstår.

- I 1958 var det antakelig mange av publikum som hadde et forhold til tradisjonsbåter, det var jo tross alt ikke så lenge siden de var i aktiv bruk i dagliglivet langs kysten. Nå, 62 år etter, er dette en fjernere fortid. Får det noe å si for hvordan båtene skal presenteres?

- Ja, det blir ikke akkurat den samme utstillingen som vi pakket ned. Det er flere grunner til det. Hovedstrømmen av publikum har endret seg ganske mye siden den tid. De har andre referansepunkter og vil ikke ha den samme forståelsen av hva båtene betyr. Vi må bruke et samtidig formspråk og en estetikk som berører folk av i dag, sier Koren.

Vestnorske og østnorske båter i vinterlig morgensol. Tradisjonsbåter var bygd for dem som eide dem, for de formålene de skulle brukes til, og de farvannene de skulle forsere.


- Det blir en utstilling der kystbefolkningens liv fra andre del av 1800-tallet skal formidles gjennom båter. Ved hjelp av digitale virkemidler og store fotografier fra den tidsperioden skal vi forsøke å fortelle om menneskene, skjebnene, hvordan det var å vokse opp, om havfiske og risiko. Vi skal prøve å få fram all den immaterielle handlingsbårne kunnskapen de måtte ha for å klare å leve langs den rike, men karrige kysten. Båtene bandt samfunnene sammen. Det skal bli en slags geografisk reise, knyttet til ulike temaer, sier Melsom.

Vi ser nordlandsbåter ved det store vinduet, med «Opreisningen» som høydepunkt, de vestnorske båtene i midten, og de østnorske ved inngangspartiet. Det er også ei trapp opp til et område der utgravningene fra Bjørvika skal presenteres.

- Hvordan har dere valgt ut båtene som er her?

- Vi har en stor båtsamling, å gjøre et utvalg har vært en lang prosess med mange diskusjoner, men det vi har landet på nå blir bra, mener Melsom.

- Hvor langt har dere kommet?

- Vi er relativt godt på vei, nå har vi samlet inn et enormt materiale. Det gjenstår å finne gode helhetlige grep og ta noen veivalg. Målet er å presentere en utstilling om kystkultur, dette blir ikke bare en hall med båter. Vi gleder oss til å kunne konsentrere oss om å lage utstilling, sier Melsom.

Om et års tid skal utstillingene være ferdige. Formålet er å formidle kystkulturen, der tradisjonsbåtene hadde en sentral rolle, til et publikum som ikke kjenner norsk kysthistorie.


- Hvem er målgruppa?

- Turister, tilreisende og lokale familier. Det kommer jo veldig mange på besøk til Bygdøy, de som skal se på vikingskip kan også legge turen innom oss. Men jeg håper virkelig at også båtnerdene finner noe av interesse. Vi håper at vi får til noe på flere kunnskapsnivåer. Vi kan ikke nå alle, men skal definitivt ha noe å by på for de spesielt interesserte.

- Når er Båthallen klar for publikum?

- Om et års tid, tror prosjektleder Charlotte Melsom.

Vil du lese mer? Bli medlem, og få tidsskriftet KYSTEN fem ganger i året